Jorden rundt 2013/2014: Avslutning Route 66

Holbrook(Arizona) - Williams(Arizona) - Las Vegas(Nevada) - Barstow(California)- Los Angeles.

Litt dårlig med blogging den siste uken. Motellene/hotellene lover WIFI, men vi har lært at det ikke alltid dreier seg om WIFI på rommet, vi må kanskje stå utenfor rommet for å få WiFi dekning. Passer litt dårlig for blogging. Uansett, her kommer en oppdatering.

21. nov. På vei til Williams kjørte vi forbi/gjennom Petrified Forest National Park. Vi lurte litt på hvor denne skogen var, for vi så ingen skog. Når vi kom til nærmeste bebodde sted, lærte vi hvorfor. Petrified Forest var for 200 millioner år siden et tropisk område med enorme sumpområder og mange elver. Trærne sank ned i sumpene. Gjørma i sumpene inneholdt mange mineraler som erstattet treets celler, og laget verdens mest fargerike fossile trær

Videre dro vi innom verdens best bevarte meteor krater, det var kjempe stort. Det ble dannet for 50000 år siden . Det har vært mange teorier om kraterets opprinnelse, noen forskere trodde det var en vulkan. Krateret har vært godt bevart siden det ble oppdaget at en meteor hadde truffet jorden. En del av meteoren var også bevart på museumet vet meteor krateret. Det har blitt funnet mange fossiler av dinosaurer i Arizona ørkenen.

Ferden videre gikk gjennom Flagstaff og til Williams. Vi valgte å bli 2 netter i Williams. Williams viste seg å være en riktig så "julete" by. Vi fant ut på kvelden at Polar expressen gikk herfra. Vi søkte opp ledige plasser, men alt var fullbooket. Hvis noen har et ønske om å kjøre "Polar expressen" opp til Grand Canyon før jul, bestill i god tid.

22.nov. Denne dagen gikk med til Grand Canyon. Vi var ganske så spente på været. Vi hadde sett på nyhetene at det er et skikkelig uvær som herjer rundt i USA. Vi kjørte opp og dro mot øst siden av Canyonen, men det ble bare mer og mer snø og glatt på veien. Siden vi ikke har ordentlige vinterdekk, valgte vi å snu. Når vi kom tilbake mer vestover, forsvant snøen og sikten utover Grand Canyon var fantastisk!

Det var ganske så kaldt der oppe og etter å ha blitt fasinert av utsikten, bar turen tilbake til Williams. Her måtte vi kjøre gjennom hovedgata i byen etter at det hadde blirr mørkt. All julebelysning lyste opp.Vi var ganske fornøyd med både byen Williams og hotellet. Litt kos for oss å se ut av vinduet hvor vi ser skog, snø og julebelysningen i noen av trærne.

23.nov. Ny kjøredag. Vi kjørte gjennom Seligman hvor vi tok en stopp. Vi så det norske flagget malt på en murvegg. Et bilde måtte tas, mener å huske at det er noen norske som driver motell der.

Vi tok en avstikker fra Route 66 og kjørte opp til Las Vegas. På vei dit passerte vi Hoover Dam og vi måtte innom der en tur. Enormt!

Videre til Las Vegas(Nevada) kjørte vi inn i enda en ny tidssone, nå ligger vi 9 timer bak norsk tid.

I Las Vegas tok vi inn på Circus Circus hotell. Dette var til stor stas for gutta, da det var tivoli inne på hotellet. Kvelden ble brukt til å kjøre karuseller. En liten tur ut for å se The Strip, men vi snudde fort. Turen får bli lengre en annen gang, uten barn ;)

24. nov. Vi måtte kjøre oss en tur nedover The Strip før vi kjørte videre. Gutta ble ganske forbauset over alt som fantes der, vi så Frihetsgudinnen, Eifeltårnet, Pyramide m.m.

Vi kjørte ned tilbake til Route 66. Vi kjørte gjennom Kingman og valgte å følge Route 66 opp til Oatman. Dette var som å kjøre opp en norsk fjellvei med mange svinger, smale veier, dårlig asfalt og kuer i veien. Vi så mange ruiner underveis, antaglivis fra gullgraver rushet. Det gravdes etter gull oppe i fjellet og det gjør det også den dag i dag.

Når vi ankom Oatman, gikk eslene mitt i veien. Her er det mange ville eseler. Når gullgraverne flyttet fra byen, lot de eslene sine bli igjen. Byen Oatman fikk navnet sitt etter emigrant famillien Oatman som var en av de første familiene som bosatte seg der. Familien besto av mor, far, 2 døtre og 1 sønn. Indianerne kom å drepte mor og far, slo sønnen så hardt i hodet at dem trodde han var død og kidnappet døtrene. Sønne overlevde og fikk god hjelp i nabo byen. Ene datteren sultet i hjel og den andre datteren kom seg fri etter å ha blitt solgt til en annen indianerstamme. De 2 overlevende fant hverandre igjen.

Oatman var en gullgraver by, mye av historien satt igjen i gata.

Etter å ha ruslet i Oatman, kjørte vi gjennom Needles og videre til Barstow.

25. nov. Enden av Route 66 nærmer seg. Vi kjørte ikke hele veien inn til Santa Monica, hvor Route 66 ender. Vi kjørte inn til Anaheim, her hadde vi booket rom for 2 netter. Her er det deilig temperatur og andre opplevelser står nå for tur.

Vi er inne i et indianer reservat. Foran teltene ligger forsteinet tre .

Et steintre.

Dette er en landingskapsel for Apollo som er plassert ved Metior krateret i Arizona.

Det er et realt hull i bakken etter metioren.

Usikten i motsatt retning av metiorkrateret. Mye sand her.

På vei inn i Williams. En meget bra Route 66 by.

Denne type vær forventet vi ikke på vei til Grand Canyon, men nå er ikke snø nytt for oss. Her kan vi skimte en Elk liggende i skogen og flere var det der.