torsdag 28. november 2013

Avslutning Route 66


Holbrook(Arizona) - Williams(Arizona) - Las Vegas(Nevada) - Barstow(California)- Los Angeles.

Litt dårlig med blogging den siste uken. Motellene/hotellene lover WIFI, men vi har lært at det ikke alltid dreier seg om WIFI på rommet, vi må kanskje stå utenfor rommet for å få WiFi dekning. Passer litt dårlig for blogging. Uansett, her kommer en oppdatering.

21. nov. På vei til Williams kjørte vi forbi/gjennom Petrified Forest National Park. Vi lurte litt på hvor denne skogen var, for vi så ingen skog. Når vi kom til nærmeste bebodde sted, lærte vi hvorfor. Petrified Forest var for 200 millioner år siden et tropisk område med enorme sumpområder og mange elver. Trærne sank ned i sumpene. Gjørma i sumpene inneholdt mange mineraler som erstattet treets celler, og laget verdens mest fargerike fossile trær  

Videre dro vi innom verdens best bevarte meteor krater, det var kjempe stort. Det ble dannet  for 50000 år siden . Det har vært mange teorier om kraterets opprinnelse, noen forskere trodde det var en vulkan. Krateret har vært godt bevart siden det ble oppdaget at en meteor hadde truffet jorden. En del av meteoren var også bevart på museumet vet meteor krateret. Det har blitt funnet mange fossiler av dinosaurer i Arizona ørkenen.
Ferden videre gikk gjennom Flagstaff og til Williams. Vi valgte å bli 2 netter i Williams. Williams viste seg å være en riktig så "julete" by. Vi fant ut på kvelden at Polar expressen gikk herfra. Vi søkte opp ledige plasser, men alt var fullbooket. Hvis noen har et ønske om å kjøre "Polar expressen" opp til Grand Canyon før jul, bestill i god tid.

22.nov. Denne dagen gikk med til Grand Canyon. Vi var ganske så spente på været. Vi hadde sett på nyhetene at det er et skikkelig uvær som herjer rundt i USA. Vi kjørte opp og dro mot øst siden av Canyonen, men det ble bare mer og mer snø og glatt på veien. Siden vi ikke har ordentlige vinterdekk, valgte vi å snu. Når vi kom tilbake mer vestover, forsvant snøen og sikten utover Grand Canyon var fantastisk!
Det var ganske så kaldt der oppe og etter å ha blitt fasinert av utsikten, bar turen tilbake til Williams. Her måtte vi kjøre gjennom hovedgata i byen etter at det hadde blirr mørkt. All julebelysning lyste opp.Vi var ganske fornøyd med både byen Williams og hotellet. Litt kos for oss å se ut av vinduet hvor vi ser skog, snø og julebelysningen i noen av trærne.

23.nov. Ny kjøredag. Vi kjørte gjennom Seligman hvor vi tok en stopp. Vi så det norske flagget malt på en murvegg. Et bilde måtte tas, mener å huske at det er noen norske som driver motell der.

Vi tok en avstikker fra Route 66 og kjørte opp til Las Vegas. På vei dit passerte vi Hoover Dam og vi måtte innom der en tur. Enormt!

Videre til Las Vegas(Nevada) kjørte vi inn i enda en ny tidssone, nå ligger vi 9 timer bak norsk tid.

I Las Vegas tok vi inn på Circus Circus hotell. Dette var til stor stas for gutta, da det var tivoli inne på hotellet. Kvelden ble brukt til å kjøre karuseller. En liten tur ut for å se The Strip, men vi snudde fort. Turen får bli lengre en annen gang, uten barn ;)

24. nov. Vi måtte kjøre oss en tur nedover The Strip før vi kjørte videre. Gutta ble ganske forbauset over alt som fantes der, vi så Frihetsgudinnen, Eifeltårnet, Pyramide m.m.
Vi kjørte ned tilbake til Route 66. Vi kjørte gjennom Kingman og valgte å følge Route 66 opp til Oatman. Dette var som å kjøre opp en norsk fjellvei med mange svinger, smale veier, dårlig asfalt og kuer i veien. Vi så mange ruiner underveis, antaglivis fra gullgraver rushet. Det gravdes etter gull oppe i fjellet og det gjør det også den dag i dag.
Når vi ankom Oatman, gikk eslene mitt i veien. Her er det mange ville eseler. Når gullgraverne flyttet fra byen, lot de eslene sine bli igjen. Byen Oatman fikk navnet sitt etter emigrant famillien Oatman som var en av de første familiene som bosatte seg der. Familien besto av mor, far, 2 døtre og 1 sønn. Indianerne kom å drepte mor og far, slo sønnen så hardt i hodet at dem trodde han var død og kidnappet døtrene. Sønne overlevde og fikk god hjelp i nabo byen. Ene datteren sultet i hjel og den andre datteren kom seg fri etter å ha blitt solgt til en annen indianerstamme. De 2 overlevende fant hverandre igjen.
Oatman var en gullgraver by, mye av historien satt igjen i gata.

Etter å ha ruslet i Oatman, kjørte vi gjennom Needles og videre til Barstow.

25. nov. Enden av Route 66 nærmer seg. Vi kjørte ikke hele veien inn til Santa Monica, hvor Route 66 ender. Vi kjørte inn til Anaheim, her hadde vi booket rom for 2 netter. Her er det deilig temperatur og andre opplevelser står nå for tur.



Vi er inne i et indianer reservat. Foran teltene ligger forsteinet tre .
Et steintre.

Dette er en landingskapsel for Apollo som er plassert ved Metior krateret i Arizona.

Det er et realt hull i bakken etter metioren.

Usikten i motsatt retning av metiorkrateret. Mye sand her. 

På vei inn i Williams. En meget bra Route 66 by.

Denne type vær forventet vi ikke på vei til Grand Canyon, men nå er ikke snø nytt for oss. Her kan vi skimte en Elk liggende i skogen og flere var det der.

Grand Canyon med noe ustabilt vær og kraftig vind.

Etter en stund ble været bedre og Gand Canyon fikk vise seg frem.

Et bilde til av Grand Canyon, et av verdens underverker

Et stilfullt Route 66 sted. Slike var det mange av i Williams

 Et eksempel til fra Williams.

Her en Diner med en parkert rosa Cadilac foran.

Nå var ikke dette en ekte cowboy, men det var noen av den ekte typen i byen også.

Har du sett Polar Expressen? Her er den ekte varianten. 3 avganger hver dag i forbindelse jul.

 Her ble det en stopp når vi plutselig fikk se det Norske flagget i Selingman.

 Et bilde til fra Selingman som beviser at denne byen også har Route 66 aner.
 Her ser dere Lake Mead. Utsikten i ene retningen fra Hoover Dam.

 Hoover Dam utsikten i andre retningen. Her vil du ikke ramle ned.

 Alt er stoort i USA, også bruer (ved Hoover Dam).

Dette er utsikten fra rommet vårt på Circus Circus.  

Et bilde inne fra Circus Circus ved en av karusellene.

På vei opp til Oatman.

Utsikten bak oss.

Eslene vi ble møtt av i Oatman.

Oatman

Oatman

På vei videre fra Oatman

Nå nærmer vi oss Los Angeles

Og videre nedeover mot Los Angeles går det




onsdag 20. november 2013

Route 66, del 2


              Tulsa(Oklahoma)-Amarillo(Texas)-Alberquerque(New Mexico)-Holbrook(Arizona)

18.nov. Tulsa-Amarillo.
Denne dagen ble brukt mest som en transport etappe på Interstate 40, vi tok avstikkere innimellom på Route 66. Utrolig fine veier og fin utsikt, men mye av det samme. Flatt så lang man kan se. Vi kjørte innom byen Shamrock og dro så videre til Amarillo.

19.nov. Amarillo-Alberquerque. 
Rett etter at vi kjørte fra motellet kom vi til Cadillac Ranch. Her var mange Cadillac'er gravd halvveis ned i bakken. Alle bilene var tag'a på og det lå spraybokser rundt bilene. Gutta ble ganske så happy når vi sa at alle kunne spraye på bilene. Vi trengte ikke å si det 2 ganger, dem var raskt igang.
Vi dro inn i en ny tidssone igjen og ligger nå 8 timer etter norsk tid. 

Vi kom til byen Adrian i Texas, dette er midtpunktet på Route 66.
Vi er nå halveis. 1139 miles til både Chicago og Los Angeles.
Vi anbefalt oss å besøke butikken Sun Flower. Dette var et supert besøk. Ei utrolig hyggelig dame med en kjempesnill hund. Hun hadde drevet cafe'n i nabohuset i 21 år, men for 1,5 år siden solgte hun cafe'en og startet Sun Flower. Cafe'en til Fran var veldig godt omtalt, og hun er inspirasjonen til Flo's Cafe i filmen Cars. Veldig koselig besøk.

Vi kjørte videre til Ghost Town i Glenrio(New Mexico). Denne byen var ganske så øde, det så ut som det kun var 2 bebodde hus. 
I Tucumcari måtte vi se motellet Blue Swallow fra 1939. 
Lunsjen ble spist i Santa Rosa på Silver Moon, restaurant fra 1959. Så besøkte vi et bilmuseum, dette var en privat samling med mange gamle amerikanske klenodiumer, 4 stk Mauritz som gikk siklende rundt :)
Vi kjørte videre inn i byen Alberquerque og lå på MCM Elegante, et flott hotell med både svømmebasseng og treningssenter. Etter en god treningsøkt og svømming spiste vi middag på hotellets restaurant.I dag bestilte vi vin til maten. En Ponderosa Valley, Chardonnay.

20. nov. Alberquerque-Holbrook. 
Etter frokost og en svømmetur var vi klare for å sitte i bilen igjen. Første regneværsdag langs route 66. Vi kjørte langs Red Rock fjellkjeden, ganske flott! Endelig litt variasjon i terrenget.
Vi stoppet først i Gallup og tok bilder av El Rancho. Dette hotellet har hatt mange berømte skuespillere som gjester. Skuespillere som har spilt inn western filmer i nærområdet har ligget på dette hotellet.

Vel fremme i Holbrook fant vi Joe & Aggie's Cafe. Dette var et fantastiskt sted å spise lunsj. Veldig hyggelige mennesker som ga oss gode råd på veien. Absolutt verdt et besøk. Vi kjørte gjennom byen, før vi tok inn på motellet. En veldig flott route 66 by.
På slutten av dagen lærte vi gutta å regne om fra USA standard til hva vi er vant til. Gallon-liter, feet-meter osv gikk greit. Den store utfordringen ble grader F-C. Videre måtte de gjennom hver sin mattetime på nettet og den daglige lesingen før de fikk en tur i bassenget.  

Lange og rette strekninger.

 Slik har utsikten fra bilvinduet vært store deler av turen. Flatt og Flatt. Bare litt forandringer i vegetasjonen.

Bilde fra Shamrock. Tower Station bygd i 1936

Nytt landskaps-bilde, vi ser lengre enn langt.

Christoffer har funnet en sprayboks og er godt i gang med å dekorere.

 Adrian har signert.

Bilene på rad og rekke.

Vi har kommet halvveis.

Gutta har stilt seg opp på midtstreken.

Sunflower, butikken til Fran.

Denne bilen sto utenfor Sunflower og hadde signatur fra personer over hele verden.

En bygning fra Ghost Town i Glenrio.

Enda en tom bygning fra Ghost Town og flere var det der.

Blue Swallow motel i Tucumcari.

Enda et bilde fra Route 66.

Silver Moon i Santa Rosa.

Bilmuseumet i Santa Rosa. Fantastiske biler!
                                   

Fint utsikt!

Bassenget på hotellet i Alberquerque.

En veldig god vin til maten.

Her forandrer landskapet seg, fjell å se. 

Det var en lang fjellkjede, Red Rock.

Gallup, Hotel El Rancho.

Vi er i et av indianer reservaten lang strekningen.

I Holbrook, Joe & Aggie's cafe.

Route 66 kart på veggen. Stjernen på kartet viser hvor langt vi har kommet langs ruta.

WigWam Motel.

Enda et bilde av WigWam Motel.

Holbrook.

Holbrook.

Holbrook.